Simultankapasitet

Noen strikkere er strenge på å strikke ferdig en ting før man begynner på neste. Det er ikke jeg, jeg synes det er godt å variere mellom tykke og tynne pinner, enkelt og komplisert mønster. Og i blant ender jeg opp med å starte i flere ender på samme prosjekt. Men dette er nok rekord - her strikker jeg et jakke og bukse-sett til frøkna, og nå har jeg begynt på begge buksebeina på samme pinne, forstykker og bakstykke på samme pinne og begge ermene på samme pinne - i alt sju nøster i sving på en gang. Oppskriften er fra Hifa og skrevet for trollgarn, så når jeg strikker med en annen garntype må jeg passe litt til underveis, og da er det greit å ha alt underveis. Jakka strikkes med flettepinner, buksa rundt og rundt på en/to rundpinner og ermene frem og tilbake - så her kan jeg tilpasse etter hvor spennende tv-serie jeg ser på eller hvor givende samtalepartnere jeg har... Og så har jeg andre prosjekter som egner seg bedre til å strikke mens jeg passer ålebaby som leker på gulvet, og til å ta med ut av huset.

Desverre har jeg bare to hender....

Gave til meg

Til bursdagen min i fjor fikk jeg garnet til denne jakken. Det er 100% lin fra Garnstudio, og jeg hadde aldri strikket med lin før. Desverre endret de typen nøster mellom min research og givernes shopping, så lin fås nå (?) på noen rare små bunter/hesper som ikke nytter å nøste opp med nøstemaskin. Jeg stakk en papplate inni og det gikk greit å strikke med, men da måtte jeg strikke alle like deler en om gangen, og det liker jeg virkelig ikke.... men selve strikkingen var lett som en plett på tjukke pinner.

Oppskriften er asymmetrisk jakke i lin fra garnstudio.no (selv om den er 100% symmetrisk, navnet er skrekkelig irriterende, den er bare strikket delvis sidelengs, men det er gjort helt likt på begge sider!) og resultatet er supert, størrelsen ble bra, litt lang på ermene ville jeg ha den. Spent på hvordan linet oppfører seg med tiden!

Det føles riktig at bursdagsgaven er ekspedert innen det har gått et år, selv om det ikke er mange ukene igjen til jeg har bursdag igjen. Men i år ønsker jeg meg ikke garn, nå har jeg nok garn til prosjekter jeg gleder meg til for mer enn et år fremover, tenker jeg. Jeg skal derimot ønske meg boka jeg lånte på biblioteket i februar, kanskje jeg etterhvert får blogget et resultat der.

Keepin' it in the family

¨

En gang på sekstitallet kom en liten brodeributikk i en liten norsk by til å spille en rolle i min slekt. Og det har den fortsatt med frem til denne våren - nå er det over for godt. Denne bloggen er ikke stedet for verken min eller noen andres versjon av slektshistorien, men den lille brodeributikken i den lille byen har vært en kjærkommen del av barndommen til meg og mine søstre. Denne våren har en hel del spor fra den lille butikkens historie i slekten funnet veien hjem til meg. Blant det en hel masse gammelt broderigarn. Carl Permin-hespene har jeg fortalt om før, de har det blitt flere av. Og i tillegg fikk jeg en stor pose med små bunter broderigarn i 100% ull av ulike typer. Nydelig ullgarn i fine farger, men for en strikker - forsvinnende lite av hver farge. Buntene var på 8, 10 eller 13,7 meter (15 yards), mange av dem var påbegynt. 

Men en liten sortering i farger og nyanser som passer sånn ca sammen (bildet viser utgangspunktet for det rosa), og fastmaskehekling med trådfesting underveis, og jeg får spredd litt sentimentalverdi rundt i familien. I ganske beskjedne, baktus-aktige trekantskjerf som forhåpentligvis kan gjøre litt nytte for seg. Blålig og rosa til søstrene, grønt til mamma. 

Svigerinnetøfler

 

Så var det tiden for en gave til min eneste svigerinne. Ønsket om noen enkle småtøfler hadde sneket seg inn, og da jeg så Teshatøflene i bloggrullen på strikkeblogger.no, så skjønte jeg at de var midt i blinken. I min lokale sybutikk fant jeg Hjertegarn Ragg-strømpegarn, mykt og slitesterkt, og satengbånd til pynt.

Som lommetøfler ser de passe teite ut uten føtter i.

Jeg strikket dem frem og tilbake, begge samtidig, og strikket en snorhempe bakerst når jeg hadde masket sammen under og bak. Oppskriften kan trygt anbefales!

Lillepri

Denne gangen er det ikke min egen produksjon jeg blogger om, men mine sønners. Vi har laget artister til NRKsupers Lillepri-konkurranse, og fikk heldigvis lov til å levere dem selv på Radiohuset da vi var i området denne uka. Anbefales for alle som har barn som ser barne-TV! Vi har brukt doruller, isoporkuler, arvet gammelt lampeskjermbånd, glitterlim, sort ark, mosegummiklistremerker og piperensere fra Panduro.

Feriestrikk, første (eneste) fullførte

Fordi vi har stor bil og holder oss ganske i ro i ferien, kunne jeg pakke meg en stor bag med strikkeprosjekter. Og da går det som det jo må gå, det er fint lite som ble fullført, gitt. Men en liten snerten sak ble ferdig, en kjole til frøkna strikket etter oppskrift fra Pickles, i marks og kattensgarnet Sarek. Jeg strikket med generøse øyemål mellom fellingene underveis, så den ble litt lenger enn oppskriften egentlig skulle tilsi.

Den er alt for stor til frøkna ennå, så det blir ingen actionbilder. Men kommer hun seg opp på beina i løpet av vinteren skal den nok på, og jeg vil tro at den også passer neste vinter. Den er tjukk og god og blir fin på kalde dager, til hverdag og fest.

Det strikkes...

...og slikkes sol!